Er ditt revisjonshus eller regnskapshus i omstilling? - Bedriftsinterne opplæringsmidlar til ekstraordinære opplæringstiltak

31 October, 2025

Teknologiendring, oppkjøp og omstilling i revisjonsbransjen: Hvorfor fylkeskommunal støtte er avgjørende nå

Revisjons- og regnskapsbransjen står i en historisk transformasjon drevet av teknologi, internasjonale oppkjøp og kapitalflukt fra norske eiermiljøer. Dette setter et betydelig press på frittstående, partnerdrevne revisjonshus som må ta i bruk nye digitale verktøy for å beholde sin markedsposisjon og effektivitet. Et av disse verktøyene er Jointlyoffice.com, en ny digital plattform som forenkler og effektiviserer revisjonsarbeidet.

Å ta i bruk slike systemer er ikke bare en teknologisk oppdatering – det innebærer en fullskala organisatorisk omstilling. Ansatte må skoleres, ledelsen må endre arbeidsmetoder, og gamle rutiner må vike for nye digitale prosesser. Dette er krevende for mange revisjonshus, spesielt de som opererer med lavt investeringsrom og høy arbeidsbelastning. Her kommer fylkeskommunene inn som en avgjørende partner.

Fylkeskommunens rolle: Fra observatør til omstillingspartner

Flere fylkeskommuner, deriblant Vestland fylkeskommune, som vi har vært i kontakt med, har egne ordninger for å støtte bedriftsintern opplæring (BIO-midler). Midlene kan dekke store deler av kostnadene ved kompetanseheving i forbindelse med digitalisering og teknologisk omstilling. Dette er midler som revisjonshus med norske eiere bør være oppmerksomme på.

Vestland fylkeskomune lyser ut midler til bedriftsintern opplæring. Vi ønskjer at potensielle søkarar tek kontakt i forkant av søknadsprosessen for å avklare om det er att midlar å søke på, og evt. drøfte innhaldet i eit potensielt prosjekt. Inbefatter beredskap og styrking av lokal, regional og nasjonal totalberedskap.

Dette er et tydelig signal til bransjen: det finnes rom for økonomisk hjelp, men initiativet må komme fra bedriftene selv.

Hva bør revisjonshus gjøre nå?

1. Kartlegg opplæringsbehovet i forbindelse med digital omstilling og innføring av plattformer som Jointly Office.
2. Ta kontakt med fylkeskommunen der selskapet har sitt hovedkontor, og drøft mulig prosjekt og finansiering.
3. Utarbeid en søknad i samarbeid med fagpersoner på digital transformasjon. Digital Revisor AS kan bistå som en del av leveransen når selskapet inngår avtale om å ta i bruk Jointly Office.
4. Samarbeid med flere aktører i regionen – f.eks. andre revisjonshus – for å styrke prosjektets samfunnsverdi og sjanse for støtte.

Hvorfor det haster

Som vi analyserer i denne artikkelen, vil teknologi styre mye av endringene i bransjen fremover. Det som i dag er en lokal utfordring, kan i morgen være et nasjonalt problem: svekket norsk eierskap, tapt kompetanse og redusert skatteinngang.

Fylkeskommunene har muligheten til å være mer enn en observatør. Med riktig bruk av omstillingsmidler kan de være en katalysator for å sikre at norskeide revisjonshus fortsatt er en viktig del av økosystemet for entreprenørskap og økonomisk styring i Norge.

Avslutning

Digitalisering er ikke et valg, men en nødvendighet. For at frittstående revisjonshus skal overleve og blomstre i det nye landskapet, må de få støtte i overgangen. Nå er det på tide at fylkeskommunene går tydelig inn i rollen som omstillingspartnere. Digital Revisor AS og Jointly Office er klare til å bidra med løsninger og kompetanse – sammen med det offentlige.

Prinsessen som ingen kunne målbinde — Digital Revisor og revisjonsrådets «jeg fant, jeg fant!

28 September, 2025

---

Det var en gang…

I det fjerne riket Revisoria, hvor revisorer gikk rundt med store mapper, manuelle avstemminger og tidkrevende sjekklister, levde en prinsesse med et hjerte for orden og et sinn for kode: Prinsesse Digital Revisor. Hun hadde skapt et mektig system ved navn Auditxess som kunne integrere alt – risikoanalyse, kontrollhandlinger, dataimport, signering, kommunikasjon, leverandørbekreftelser og mer. (jointlyoffice.com/auditxess)

Men – og det var et stort men – i dette riket fantes sterke krefter som holdt fast ved gamle systemer, medlemsforeninger, tradisjon og lojalitet. Mange revisorer var skeptiske: «Hva skjer med vårt gode, gamle system?», «Kan vi stole på automatisering?», «Hvem bestemmer reglene?», og «Hva om foreningen sier nei?»

Og slik begynner vår historie.

---

Kapittel 1: Skeptiske riddere i revisjonsrådet

Rådet av revisorer hadde lenge trodd at ingen kunne målbinde prinsessen (i den forstand at hun skulle overbevise dem med argumenter og bevis). Men nå var stillingen snudd: rådgiverne stilte krav og utfordringer – og prinsessen måtte bevise at hennes løsninger var verdt å velge.

Riddere i rådet stilte slike spørsmål:

• «Hvordan vet vi at risikoanalysen automatisk ikke overser vesentlige feil?»
• «Hvilke kontroller gjør systemet selv – og hvilke må vi fortsatt manuelt gjøre?»
• «Hva med integrasjon med våre eksisterende maler og systemer – kan vi importere det vi har i andre løsninger?»
• «Hvordan håndterer du identitetskontroll, KYC/AML og nærstående parter?»
• «Hva om foreningen sier at vi må bruke deres standard programvare – hva gjør vi da?»
• «Er ikke alt dette med automatisering og maskinelle teknikker (ATT) farlig for vår faglighet og kontroll?»
• «Kan vi ha kommunikasjon og dokumentflyt integrert – eller må vi bruke e-post og mapper som før?»
• «Hvordan dokumenterer vi for standarder som ISA?»
• «Hva med små og mellomstore enheter – gir dette en overdimensjonert løsning til dem?»
• «Hvilken rolle spiller medlemsforeningens bindinger og konsensuskrav?»

Disse spørsmålene var kraftige. Rådet håpet å finne hull i prinsessens system.

En ridder ropte plutselig:
– «Jeg fant, jeg fant! En svakhet: Risikoanalysen kan jo overse vesentlige feil!»

Prinsessen smilte:
– «Nei, kjære ridder, jeg har en modul som kjører maskinelt på transaksjonsnivå, identifiserer risiko og avvik – og presenterer alt pent i en rapport.»

Rådet murret, men en annen slo i bordet:
– «Jeg fant, jeg fant! Dere glemmer jo kontrollhandlingene, hva om de ikke utføres?»
– «Slapp av,» svarte prinsessen, «jeg kan gjøre mange av de manuelle kontrollene automatisk via ATT – og dere kan fortsatt justere og overstyre.»

Slik fortsatte det. Hver gang en ridder ropte triumferende «jeg fant, jeg fant!» – hadde prinsessen allerede et svar.

---

Kapittel 2: Prinsessens svar — med et glimt i øyet

Men Prinsesse Digital Revisor var ikke forberedt på å la seg stoppe av angrep slik. Hun svarte med humor, fakta og demonstrasjoner:

• Risikoanalyse: «Jeg har en modul som kjører maskinelt på transaksjonsnivå, identifiserer risiko og avvik – og presenterer alt pent i en rapport.»
• Kontroller: «Jeg kan gjøre mange av de manuelle kontrollhandlingene automatisk via ATT – kontroll mot sanksjonslister, nærstående parter, leverandører osv.»
• Integrasjon: «Jeg lar dere kjøre eksisterende maler – dere kan kopiere dem inn i mitt system. Ingen tvang til å kaste alt.»
• Dokumentflyt og signaturer: «Alt integrert: kommunikasjon i teamet, dokumentgenerator, multisigner-modul. Ingen mer rot med e-post og papirmapper.»
• Små enheter: «Jeg har tilpassede løsninger som også skalerer – det blir ikke overkill.»
• ISA-standarder: «Systemet dokumenterer alt og integrerer med kravene i revisjonsstandardene.»
• Foreningens krav: «Vel, jeg vil gjerne samarbeide – la oss prate med foreningen, vis dem hvor trygt og effektivt alt blir!»

Hun snakket med tall, med eksempler, med humor og med åpenhet. Hun demonstrerte systemet live: «Se her, se der – alt går kjapt, feil avdekkes, rapportene genereres – og dere sitter igjen med tid til å tenke og analysere, ikke bare taste og lete.»

Hun viste frem hvordan:

• gamle maler kunne importeres («Så nå slipper dere å rope ‘jeg fant!’ bare fordi dere ser en Word-fil.»),
• dokumentflyt og signaturer var integrert («Ingen grunn til å hoppe av hesten og rope ‘jeg fant!’ bare fordi dere oppdager e-poster i innboksen.»),
• ISA-standarder var ivaretatt,
• og små klienter kunne håndteres uten overkill.

Til slutt måtte selv de mest skeptiske riddere innrømme at deres «funn» var mindre revolusjonerende enn de trodde.

---

Kapittel 3: Den store test — å overbevise riket

Riket skulle nå testes. Rådet kalte til stormøte i den store salen. Mange revisorer satt med arveprogrammet sitt og murret: «Men vi kjenner det gamle, vi stoler på det!» Noen ropte: «Hvem er denne prinsessen som lover gull og grønne skoger?»

Men prinsessen tok ordet rolig. Hun kjørte en demo — live — på en klienttransaksjon med mange bevegelige deler, mange risikoer, leverandører og nærstående. Publikum kunne se:

1. hvor raskt systemet identifiserte avvik
2. hvor automatiske kontroller tok over
3. hvordan kommunikasjon og dokumenthåndtering fulgte gang på gang
4. hvordan maler fra gamle systemer var importert
5. hvordan rapportene ble generert direkte i format som aksepteres av revisjonsstandarder

Rådet ble forskrekket og mumlet: «Ja, men… hva om vi mister kontrollen?» – Prinsessen slo igjen fast: «Dere har kontroll – dere får mer kontroll, ikke mindre. Dere kan fortsatt overstyre, justere, korrigere. Men systemet gjør det tunge arbeidet.»

Selv skeptikerne måtte nikke: «Det er imponerende. Kanskje er dette fremtiden?» En etter en ble de målbundet — ikke fordi hun tvang dem, men fordi løsningen var for overbevisende.

En ridder hvinte av glede da han fant en transaksjon med et avvik:
– «Jeg fant, jeg fant!»

Prinsessen trykket på en knapp – systemet identifiserte det samme avviket, flagget det som risiko og genererte en rapport.
– «Jeg fant det før deg,» svarte hun blidt, «og jeg skrev det ned for deg også.»

Hele salen lo, og ridderen ble sittende rød i ansiktet.

---

Epilog: Et kongevelde av smarte revisorer

Slik vant Prinsesse Digital Revisor (og hennes Auditxess) terreng i riket Revisoria. Mange revisorer byttet over, noen nølte fortsatt – men stadig flere så nytten: mer effektivitet, bedre kvalitet, frigjort tid til analyse og rådgivning.

Men historien slutter ikke her. For fremtidens rike vil kreve at prinsessen også samarbeider med medlemsforeninger, standardsettere og skeptiske sjeler – slik at hele revisjonsriket kan oppgradere uten at lojalitet og trygghet blir ofret.

Og når revisjonsrådet i fremtiden igjen roper «jeg fant, jeg fant!» – kan prinsessen smile og svare:
– «Ja, men jeg fant det først.»

Og dersom noen fortsatt sier «ingen kan målbinde prinsessen», kan man svare: jo — når prinsessen har svar på alt.

Revisjonsbransjen i endring: Kunstig intelligens, oppkjøpsbølge og kampen om fremtidens revisorer

21 September, 2025

Hvordan Digital Revisor og Jointly tools gir revisjonshus konkurransefortrinn i en bransje preget av oppkjøp, KI og økte kundekrav.

Revisjonsbransjen er midt i et skifte som kan sammenlignes med overgangen fra manuell bokføring til digitale regnskapssystemer. Kunstig intelligens og automatisering er i ferd med å snu opp-ned på hvordan revisjon utføres, samtidig som oppkjøp og restruktureringer endrer konkurransebildet i rekordfart.

Spørsmålet alle revisjonshus bør stille seg i 2025 er: Er vi rigget for å vinne i en bransje som nå blir disruptet fra flere kanter?

---

Oppkjøp og konsolidering endrer prisbildet

I både Norge og Sverige ser vi nå en tydelig konsolidering:

• PwC har lansert tell.no – en standardisert, digital løsning rettet mot SMB-markedet.
• Deloitte står bak sedra.no, som bygger på samme prinsipp.
• KPMG har valgt å splitte ut en egen revisjonsenhet for å stå sterkere i konkurransen.

I tillegg har internasjonale og nasjonale investeringsfond begynt å kjøpe opp mindre revisjonsselskaper i SMB-segmentet. Målet er klart: økt avkastning på investeringene. For revisjonskundene betyr dette høyere priser. For revisjonshusene som blir kjøpt opp, betyr det et hardere press på effektivisering.

Dette legger et nytt premiss i markedet: De revisjonshusene som ikke digitaliserer raskt nok, risikerer å miste både kunder og ansatte til de som gjør det.

Når gamle systemer blir en hemsko

Foreninger og enkelte bransjeaktører oppfordrer fortsatt til bruk av tradisjonelle revisjonsverktøy. Men disse systemene er utviklet for en annen tid – før KI, før helintegrerte datasett, før automatisert dokumentasjon.

Resultatet?

• Kundene opplever revisjonen som treg og kostbar
• Eierne presser på for bedre marginer
• Revisorene mister motivasjon når de bruker mer tid på manuelle rutiner enn på verdiskapende arbeid

I dette spennet oppstår en disrupsjon: De revisjonshusene som tviholder på gamle metoder, vil tape terreng.

Slik gir Digital Revisor og Jointly tools et konkurransefortrinn

1. Effektiv datasamling med KI

I stedet for å be klienten levere mapper, pdf-er og manuelle oversikter, henter KI opplysningene direkte, strukturerer dem og gjør dem klare for revisjon. Dette reduserer oppstartstiden dramatisk.

Case: Et mellomstort revisjonshus i Sverige rapporterte at de med KI-basert datasamling reduserte arbeidstiden på revisjonsoppstart med over 60 %.

2. Revisjon basert på hele datasettet

Tradisjonell revisjon bygger på stikkprøver. Med Digital Revisor kan KI analysere hele datasettet, ikke bare et utvalg. Det betyr bedre kvalitet, færre feil og sterkere tillit fra både kunder og myndigheter.

Case: En norsk SMB-klient uttrykte overraskelse da revisor kunne peke på alle avvikene i regnskapsdataene – ikke bare de som ble fanget opp i en manuell stikkprøve. Resultatet ble en mer presis revisjon og økt verdiopplevelse for kunden.

3. Integrerte kontrollsystemer

Alle kontrollpunkter ligger inne i revisjonsfilen. Dokumentasjon og kvalitetssikring skjer automatisk, og alt er spor- og etterprøvbart. Dette reduserer risikoen for feil og gjør revisjonen mer robust i møte med stadig strengere krav.

4. Tid frigjort til kunder og rådgivning

Når rutinearbeidet automatiseres, kan revisorene bruke mer tid på det som skaper verdi:

• Innsikt i risikofaktorer
• Rådgivning som næringslivets beste støttespiller
• Bidrag til strategiske beslutninger

Case: Et revisjonshus Nordpå rapporterte at de etter innføringen av Digital Revisor kunne øke rådgivningsomsetningen med 25 % uten å ansette flere – rett og slett fordi revisjonsteamene fikk mer tid til overs. Vi har flere suksesshistorier å vise til.

5. Rekruttering og arbeidsmiljø

Unge revisorer vil ikke bruke karrieren på å taste tall og flytte filer. De vil jobbe i moderne systemer, bruke tid på mennesker og utvikle seg faglig.

• Mindre rutinearbeid
• Mer relasjonsarbeid
• Attraktivt miljø for de beste kandidatene

Fremtidens revisjonshus er også fremtidens arbeidsgiver

Kampen om kundene er én ting. Men kampen om de beste hodene kan vise seg å bli minst like avgjørende.

Et revisjonshus som kombinerer Jointly office og Jointly tools, kan tilby:

• En mer spennende arbeidshverdag
• Mindre rutinearbeid, mer relasjonsarbeid
• En kultur for innovasjon og utvikling

Dette er faktorer som ikke bare gir konkurransefortrinn i markedet, men som bygger et bærekraftig revisjonshus – der både kunder, ansatte og eiere vinner.

Konklusjon: Fremtiden tilhører de som tar grep nå

Revisjonsmarkedet i Norge og Sverige endrer seg raskt. Oppkjøpsbølgen presser prisene oppover. Kundene krever mer for pengene. Revisorene selv søker arbeidsplasser med mening.

De revisjonshusene som velger å stå på stedet hvil med gamle systemer, vil møte et økende press fra alle kanter.

De revisjonshusene som tar i bruk Digital Revisor og Jointly tools, blir derimot fremtidens vinnere – med sterkere lønnsomhet, bedre rekruttering og en tydelig posisjon som næringslivets viktigste støttespiller.

👉 Digital Revisor + Jointly tools = Fremtidens revisjon.

Verdiskapning av Ombruk og Bærekraft

20 June, 2024

Bærekraft og miljøvennlige løsninger har fått stadig større fokus i dagens samfunn. Byggenæringen, som en av de største bidragsyterne til klimagassutslipp, spiller en kritisk rolle i overgangen til en sirkulær økonomi. Implementeringen av ombrukspraksiser er en effektive måtene å redusere ressursbruk, utslipp og avfall på, samtidig som det kan gi økonomiske fordeler både for klimaet og for bedrifter. Imidlertid er det også utfordringer forbundet med denne overgangen som det er viktig å være klar over.

Denne teksten er skrevet på bakgrunn av bacheloroppgaven «Utforsking av verdikjeder for ombruk i byggenæringen» som tar for seg hvordan verdikjedene fungerer for ombruk og hva som blir viktig for å legge til rette for dette i fremtiden. Forfattere av bacheloren er Mathilde Engum Anderssen, Ajah Maria Iversen Cham og Kristine Håland Hopland. Oppgaven som kilde for denne teksten blir i sin helhet publisert på Høgskulen på Vestlandet sine nettsider.

Verdiskapning for Klimaet

Ved å ombruke eksisterende bygningsmaterialer reduseres behovet for nyproduksjon, som igjen senker bruken av naturressurser og reduserer klimagassutslipp. Ifølge regjeringens Klimaplan for 2021-2030, forventes det at avgiften på klimagassutslipp vil øke fra 590 kr til 2000 kr per tonn innen 2030, noe som vil påvirke byggenæringen direkte. Ombruk kan redusere utslippene fra byggeprosessen med opptil 90-99%, og bidra til å nå nasjonale og internasjonale klimamål.

På den andre siden, kan implementeringen av ombruk være utfordrende. Å sikre at ombrukte produkter holder samme kvalitetsstandard som nye kan kreve grundig inspeksjon og testing. Dette kan være tidkrevende og kostbart, noe som kan hindre bedrifter fra å ta i bruk ombruksmetoder fullt ut.

Økonomiske Fordeler og Utfordringer for Bedrifter i Byggenæringen

For bedrifter kan ombruk tilby flere økonomiske fordeler. Først og fremst reduserer det kostnader knyttet til innkjøp av nye materialer. Inflasjon og økte materialkostnader kan gjøre ombruk til en økonomisk fordelaktig løsning. Dessuten kan bedrifter dra nytte av ulike økonomiske insentiver og støtteordninger som fremmes av myndighetene for å oppmuntre til bærekraftige praksiser. Bedrifter som implementerer bærekraftige løsninger, inkludert ombruk, kan også forbedre sitt omdømme og tiltrekke seg miljøbevisste kunder. Dette gir en konkurransefordel i et marked som stadig mer verdsetter bærekraft. 

Likevel er det innledende kostnader for å etablere ombruks- og resirkuleringssystemer som kan være høye. Dette inkluderer investeringer i ny teknologi, endring av eksisterende prosesser, og opplæring av ansatte. Bedrifter må være villige til å gjøre disse investeringene for å høste de langsiktige fordelene av bærekraftige praksiser.

Effektiv håndtering og transport av ombruksmaterialer krever en godt utviklet logistikk og infrastruktur. Dette kan være spesielt utfordrende i områder med mindre utviklet infrastruktur. For mange bedrifter kan det være nødvendig med betydelige investeringer i logistikk for å muliggjøre ombruk. Dette kan innebære å utvikle nye forsyningskjeder og etablere partnerskap med spesialiserte selskaper som håndterer resirkulerte materialer.

Bærekraft i Bedrifter Generelt

Bærekraftige praksiser er ikke bare relevante for byggenæringen, men kan anvendes i alle sektorer. Bedrifter som implementerer sirkulærøkonomiske modeller, der produkter ombrukes, kan også oppnå økonomiske og miljømessige fordeler. Dette inkluderer reduserte produksjonskostnader, lavere avfallshåndteringsutgifter, og en forbedret miljøprofil.

For eksempel kan bedrifter innen detaljhandel og produksjon dra nytte av ombruksprinsipper ved å ombruke og gjenbruke møbler og inventar i lokalene sine, ombruke emballasje og optimalisere produksjonsprosesser for å minimere avfall. Dette kan føre til reduserte kostnader og et forbedret forhold til kunder og interessenter som verdsetter bærekraft. På den andre siden, kan kompleksiteten i regelverk og behovet for å oppfylle sertifiseringskrav gjøre det vanskeligere for bedrifter å implementere større ombrukspraksiser. Dette krever ofte ekspertise og kan innebære omfattende dokumentasjon.

Til slutt

Ombruk og bærekraftige praksiser representerer betydelig verdiskapning for både klimaet og bedrifter. Selv om det er utfordringer forbundet med implementeringen, som høye innledende kostnader og komplekse regelverk, kan fordelene i form av redusert miljøpåvirkning, kostnadsbesparelser, og forbedret omdømme langt overstige disse utfordringene. Ved å ta skritt mot en mer bærekraftig drift, kan bedrifter bidra til en grønnere fremtid samtidig som de styrker sin egen konkurranseevne og økonomiske stabilitet.

Innsatsen for å overkomme utfordringene ved ombruk og bærekraftige praksiser kan være betydelig, men gevinsten for både klima og bedrifter gjør det til en verdifull investering for fremtiden.

Kristine Håland Hopland

Digital Revisor: Svaret på Finanstilsynets Fokus i 2024

23 February, 2024

Når du benytter deg av AI-teknologi som ChatGPT eller Googles Gemini, har du tenkt over hvordan disse tjenestenes servere og programvare håndterer informasjonen du deler?

Dette spørsmålet er blitt stadig mer relevant med AI-teknologiens fremmarsj. Bruken av disse tjenestene reiser ikke bare spørsmål om forbruket av samfunnsressurser, slik som strøm og vann, men også bekymringer knyttet til bærekraft. I tillegg er risikoen for utilsiktet lekkasje av informasjon et viktig sikkerhetsaspekt. Det er essensielt å være oppmerksom på disse risikoene og ta skritt for å unngå dem.Finanstilsynets tilsynsrapport for 2023 har avslørt en strategisk prioritering for 2024, med spesiell oppmerksomhet mot IKT-løsninger innen finanssektoren. I en æra preget av teknologisk innovasjon, har Finanstilsynet pekt ut digital robusthet og sikkerhet som nøkkelområder, gitt det økende digitale trusselbildet forsterket av geopolitisk uro og digital kriminalitet.

Read more

Påvirkningen åpenhetsloven har på din bedrift

7 March, 2023

Åpenhetsloven kommer til å spille en sentral rolle i anbudskonkurranser fremover. Allerede nå vektlegges fokus på bærekraft i anbudskonkurranser til det offentlige, og det kommer også til å bli mer fokus i det private markedet.

En god aktsomhetsvurdering kan være essensiell om man skal ha mulighet til å vinne et anbud. Dette vil også gjelde for de bedriftene som ikke er direkte underlagt kravet om aktsomhetsvurdering. Digital Revisor har verktøyet som forenkler denne jobben for deres virksomhet. 

Read more